Ivareta norske interesser

Jeg ønsker at Norge får vaksine, stemmerett og en fornyet Europa-debatt i 2021.

I januar skrev jeg et optimistisk innlegg på Europas vegne. Jeg konkluderte med at 2020 startet på en verst tenkelig måte på grunn av Storbritannias uttreden av EU, men at det likevel kunne bli et bra år. Lite visste jeg om pandemien som var i ferd med å ramme oss, og den krevende tiden vi hadde i vente.

Årets julehøytid har vært annerledes. Jeg håper du har slappet av, hatt gode samtaler og sett tilbake på lyspunktene i det mørke året som har vært. Selv har jeg funnet noen europeiske begivenheter det er verdt å glede seg over, som kan minne oss på at det er i norske interesser å være med, ikke stå utenfor.

Koronavaksinen rulles snart ut over hele landet. Takket være dyktige fagfolk og internasjonalt samarbeid har utviklingen skjedd i rekordfart. Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) har ansvar for å gjennomføre kvalitetskontroll av legemidler i EU/EØS for å sikre at de er effektive og trygge, og har gjennom høsten foretatt grundige undersøkelser av koronavaksinene. Nå er den første klar.

Det var ingen selvfølge at Norge i det hele tatt skulle få vaksine. Under partilederdebatten i august skåret Trygve Slagsvold Vedum et billig poeng om at det ville være utrolig om norske politikere sikret vaksine til Sverige. Heldigvis var det ingen i Sverige som hørte denne kommentaren, for uken etterpå kom nyheten om at svenskene hadde bestilt inn ekstra vaksine til Norge gjennom EUs vaksinesamarbeid. Her fortjener både svenskene, EU, EØS-avtalen og dyktige norske diplomater applaus.

Det er særlig i krisetider vi ser verdien av EU-samarbeidet. I tillegg til å tilby oss vaksine, sikrer EU at mat, medisiner og nødvendige forsyninger kommer fram i tide til tross for stengte landegrenser. Dette er godt nytt for norske bedrifter over hele landet, særlig vår eksportrettede sjømatnæring, som taper store summer på at fersk fisk står fast på grensen.

Til tross for motstandernes dommedagsprofetier har EU alltid kommet styrket gjennom kriser. Pandemien er ingen unntak, og EU er blitt enda mer solidarisk. Medlemslandene stiller opp for hverandre med sykesenger, medisinsk personell og en gigantisk økonomisk redningspakke hvor landene som rammes hardest får mest støtte.

Til forskjell fra den norske nei-siden har nemlig våre europeiske naboland forstått at forpliktende samarbeid og nasjonale interesser går hånd i hånd.

Gjennom året er EU-samarbeidet styrket. De folkevalgte har blitt enige om nytt langtidsbudsjett, og skal bruke en rekordstor andel på klimatiltak. Kommisjonens president Ursula von der Leyen har løftet fram det grønne skiftet som EUs viktigste satsing de neste årene, og tidligere i desember styrket EU klimamålet for 2030 fra 40 til 55 prosent utslippskutt.Annonse

Blant de andre lyspunktene er «rule of law»-mekanismen som stiller krav om at medlemslandene i EU skal følge unionens grunnleggende verdier knyttet til demokrati og rettsstat, etter at Polen og Ungarn tapte kampen for å hindre dette.

EU-landene er enige om sanksjoner mot det hviterussiske regimet og skal bli tøffere mot et stadig mer autoritært og utagerende Tyrkia.

I tillegg har vi mange positive forslag i vente, som EU-kommisjonens forslag om et strengere kjemikalieregelverk. EU-kommisjonen er dessuten i ferd med å ta et oppgjør med hatprat og de multinasjonale selskapene som dominerer internett, ved å foreslå nye lover med formål å styrke våre digitale rettigheter og skape bedre digitale liv.

Vi ser en klar vilje blant EUs ledere om å komme til enighet i vanskelige saker. Det er heller ikke så rart. I motsetning til Slagsvold Vedums mistenkeliggjøring bygger EU-samarbeidet på gjensidig tillit, solidaritet og forhandlinger i god tro om at alle vil få det bedre i fellesskap.

Folk flest er glad for at norsk Europa-politikk ikke styres av Senterpartiet, som tenker «Norge først» uten å reflektere over konsekvensene av egen politikk. Senterpartiets ønske om å si opp EØS-avtalen er til og med i strid med egne velgermasse, der flertallet i en fersk meningsmåling utført av Sentio ønsker å beholde den.

Vi er mange som ønsker at partiet drar litt lærdom av brexit-kaoset og bruker juleferien på å fornye Europa-politikken.

Det er ikke vanskelig å finne noe å kritisere EU for, men det er en kunst å peke på et troverdig alternativ. EU-samarbeidet både har feil og mangler, men det er det beste utgangspunktet vi har for å sikre norske interesser og finne felles løsninger på vår tids utfordringer.

Jeg gleder meg over alt det EU har fått til gjennom året, mens jeg samler krefter til å gjøre EU enda bedre i 2021. Vaksinen er på vei, stemmeretten får vi ved medlemskap, og en fornyet Europa-debatt får vi ved å innse at vi lever i 2020, ikke 1994.

La oss ivareta norske interesser inn i det nye året. Godt nytt år!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *